I fjor sommar vart det gjort eit interessant arkeologisk funn på turstien innover Langfjelldalen i Norddal kommune (sjå bloggartikkel publisert 16.09.11). Avslag og reiskapar av flint og bergkrystall låg i stien, og ting tyda på at slitasje på stien var i ferd med å blottlegge ein buplass frå steinalder under torvlaget. Bruken av fjellområda på indre Sunnmøre i steinalder har vi lite kunnskap om, og sidan dette viktige kjeldematerialet låg utsett for skade gjennom slitasje på stien, søkte Universitetsmuseet i Bergen om midlar til å gjere ei utgraving for å sikre det. Slike utgravingar er finansiert gjennom midlar frå Riksantikvaren.
torsdag 30. august 2012
tirsdag 21. august 2012
Mellom seter og gard - busetjing på Myrset gjennom 2500 år
mandag 20. august 2012
Nytt lys over jordbruket si utvikling i Romsdal - arkeologisk registrering på Kavli i Rauma
onsdag 15. august 2012
Fjørtofta - arkeologiske undersøkelser i forbindelse med hytteplan
Undersøkelsene ble gjennomført av arkeolog Heidi Haugene på oppdrag for fylkeskommunen. Totalt ble det åpnet 25 sjakter i planområdet. Vegitasjonen i området bestod av myr og lyngmark. Det ble funnet automatisk fredete kulturminner som kommer i konflikt med det tenkte hytteområdet. Det ble funnet i alt 30 Stolpehull, 3 Ildsteder/Kokegroper, 8 Sjakter med ardspor, en flintgjenstand trolig løsfunn samt 10 myrpinner.
torsdag 2. august 2012
Skjøtselsarbeidet på Storrisstølen i Aukra er i gong
Gjengroing av kulturlandskap har fått auka merksemd dei siste åra. Når landskapet slik endrar karakter går det også ut over dei fysiske kulturminna som ligg i landskapet. Gamle røyser og tufter som gror att misser kontakten med landskapet i kring seg, og slik vert opplevinga av kulturminna redusert.
| Gavrøyser frå jarnalderen på Storrisstølen vert rydda fram frå trær og kratt. |
mandag 16. juli 2012
Ein 7.000 år gamal "landsby" ved Larsnes? - kulturlag og busetnadssoge i steinalderen
I samband med ei arkeologisk registrering ved Storehaugen nær Larsnes i Sande kommune i 2011 vart det kartlagt at det ligg tett i tett med steinalderbuplassar på strandbremmen her. Steinalderen dekker eit 7000 år langt tidsrom, men buplassane her ser alle ut til å ligge innanfor eit avgrensa tidsrom i slutten av eldre steinalder, omlag 5000 år f. Kr. Ein slik tettleik av samtidige steinalderbuplassar er unik i fylket vårt. Kva fortel dei oss om busetnadssoga i steinalderen?
På strandbremmen i framkant av Storehaugen ligg steinalderbuplassane tett i tett med utsyn mot Hallefjorden, Voksa og Kvamsøya.
lørdag 2. juni 2012
Arkeologiske utgravingar på Hestvikholmane på Averøya - open dag torsdag 7. juni kl. 18.00
Sidan slutten av april har arkeologar frå NTNU Vitenskapsmuseet vore i sving på Hestvikholmane. I alt sju steinalderbuplassar skal gravast ut slik at den kulturhistoriske dokumentasjonen vert sikra før det vert teke ut stein i området. Arbeidet dreg seg no mot slutten, og førstkomande torsdag vert det høve for publikum å vitje utgravingane.
Buplassane spenner over eit stort tidsrom, og mest heile steinalderen er representert. Dei eldste tilhøyrer pionerbusetnaden og har funn frå Fosnakulturen. Desse ligg i dag nær 40 meter over havet, men var strandtilknytt da dei var i bruk for omlag 11.000 år sidan. Lågare i terrenget er det fleire buplassar frå slutten av eldre steinalder og frå yngre steinalder rundt det som ein gong har vore ei fin avskjerma vik. På buplassane er det også funne mange flotte gjenstandar frå steinalderen.
I tillegg til omvisning på utgravingsfelta vert det mellom anna høve til å smake på mat tilberedt i kokegrop, oppleve flintknakking og skyte med pil og boge. Arrangementet vil vere skilta frå Bruhagen.
| Steinuttaket på Hestvikholmane veks seg stadig større, men før den siste utvidinga kan skje må spora frå steinalder i området dokumenterast. |
I tillegg til omvisning på utgravingsfelta vert det mellom anna høve til å smake på mat tilberedt i kokegrop, oppleve flintknakking og skyte med pil og boge. Arrangementet vil vere skilta frå Bruhagen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)