Husby i Øksendalen - kongsgard med røter i jarnalderen?

Gardar med namnet Huseby finns både i Norge, Sverige og Danmark, samt på Orknøyene og i Schleswig-Holstein. Då det ikkje finns slike namn på Færøyene og Island, reknar ein med at namna er yngre enn koloniseringa av øyene i Nord-Atlanteren, men eldre enn 1263 då skottekongen fekk overherredømme over Orknøyene. Fleire historikarar og arkeologar har argumentert for at desse gardane fungerte som kongelege administrasjonssenter i sein vikingtid og tidleg mellomalder, og at dei spela ei viktig rolle under rikssamlingane. Vi skal sjå nærmare på ein av desse gardane, Husby i Øksendalen i Sunndal, der det også blei gjort arkeologiske undersøkingar i 2012. Kan dette også ha vore eit stormannsete før rikssamlinga?

Arkeologisk utgraving i Langfjelldalen

I fjor sommar vart det gjort eit interessant arkeologisk funn på turstien innover Langfjelldalen i Norddal kommune (sjå bloggartikkel publisert 16.09.11). Avslag og reiskapar av flint og bergkrystall låg i stien, og ting tyda på at slitasje på stien var i ferd med å blottlegge ein buplass frå steinalder under torvlaget. Bruken av fjellområda på indre Sunnmøre i steinalder har vi lite kunnskap om, og sidan dette viktige kjeldematerialet låg utsett for skade gjennom slitasje på stien, søkte Universitetsmuseet i Bergen om midlar til å gjere ei utgraving for å sikre det. Slike utgravingar er finansiert gjennom midlar frå Riksantikvaren.

Mellom seter og gard - busetjing på Myrset gjennom 2500 år

Myrset har dei seinare hundreåra vore seter for fleire av gardane kring Åfarnes i Rauma kommune. Arkeologiske undersøkingar kan likevel tyde på at området har ei lang forhistorie, kanskje også som gard.

Nytt lys over jordbruket si utvikling i Romsdal - arkeologisk registrering på Kavli i Rauma

I samband med bustadbygging på Ytre Kavli i Rauma, blei det stilt krav om arkeologisk registrering. Grunnen til dette var at tomta låg like nedanfor det historiske tunet på garden, og at det blei påvist to åkerreiner innanfor tomta. Åkerreiner er terrassedanningar som blir skapt ved at åkrane sig. For arkeologane utgjer slike terrassar ei viktig kjelde til å studere jordbruket si utvikling, ettersom dei inneheld lag på lag med urørt dyrkingsjord.

Fjørtofta - arkeologiske undersøkelser i forbindelse med hytteplan

Undersøkelsene ble gjennomført av arkeolog Heidi Haugene på oppdrag for fylkeskommunen. Totalt ble det åpnet 25 sjakter i planområdet. Vegitasjonen i området bestod av myr og lyngmark. Det ble funnet automatisk fredete kulturminner som kommer i konflikt med det tenkte hytteområdet. Det ble funnet i alt 30 Stolpehull, 3 Ildsteder/Kokegroper, 8 Sjakter med ardspor, en flintgjenstand trolig løsfunn samt 10 myrpinner.

Skjøtselsarbeidet på Storrisstølen i Aukra er i gong

Gjengroing av kulturlandskap har fått auka merksemd dei siste åra. Når landskapet slik endrar karakter går det også ut over dei fysiske kulturminna som ligg i landskapet. Gamle røyser og tufter som gror att misser kontakten med landskapet i kring seg, og slik vert opplevinga av kulturminna redusert.



Gavrøyser frå jarnalderen på Storrisstølen vert rydda fram frå trær og kratt.

Ein 7.000 år gamal "landsby" ved Larsnes? - kulturlag og busetnadssoge i steinalderen

I samband med ei arkeologisk registrering ved Storehaugen nær Larsnes i Sande kommune i 2011 vart det kartlagt at det ligg tett i tett med steinalderbuplassar på strandbremmen her. Steinalderen dekker eit 7000 år langt tidsrom, men buplassane her ser alle ut til å ligge innanfor eit avgrensa tidsrom i slutten av eldre steinalder, omlag 5000 år f. Kr. Ein slik tettleik av samtidige steinalderbuplassar er unik i fylket vårt. Kva fortel dei oss om busetnadssoga i steinalderen?

På strandbremmen i framkant av Storehaugen ligg steinalderbuplassane tett i tett med utsyn mot Hallefjorden, Voksa og Kvamsøya.