Arkeologisk registrering i Juvika, Synnaland i Haram kommune

I samband med utarbeiding av reguleringsplan for Synnalandsneset i Haram gjennomførte arkeologer fra Møre og Romsdal fylkeskommune en arkeologisk registrering i planområdet. Registreringa ble utført av arkeologane Tormod Osen og Kjell Brevik. Arbeidet i Juvika ble gjennomført i perioden 30.mai til og med 10.juni. Hele området ble gjennomsøkt for å påvise automatisk freda kulturminner. Arkeologene valgte de mest optimale stedene for prøvestikk, områder som kunne egne seg for boplasser i steinalderen. Dette er deres opplevelser av dagene i Haram.

Juvika på Synnlandsneset i Haram. Foto Kjell Brevik

I Juvika på Synnaland fant vi tilsammen tre boplasser fra steinalderen, to av disse har såkalte kulturlag, d.v.s. et lag under markoverflaten og matjorda som skiller seg tydelig ut og er klebrig, tjukt og gjerne svart p.g.a. alt sotet og kullet som ligger igjen etter lengre tids bruk av boplassen. Dybden på kulturlagene varierte fra 25 cm. til over en halv meter. Begge boplassene med kulturlag kan sannsynligvis tidfestes relativt til den perioden vi kaller yngre steinalder (4000-1800 f.Kr.). Begge kulturlagene inneholdt mange flintavslag og sågar brente hasselnøttskall. Hasselskogen trives fremdeles ved boplassene!


I det ene kulturlaget ble det derimot funnet et stort stykke asbestkeramikk som har tilhørt en beholder av noe slag. Dette er grov keramikk magret med bl.a. asbestfiber. Allerede den gang kjente folk til asbestens egenskaper. I det samme laget dukket også en hel og vakker liten pilspiss av mørk skifer opp. Både keramikk og skiferspisser har trolig blitt laget lokalt i Juvika og det øvrige lokalområdet, og siden keramikk vanligvis opptrer hos folk som driver jordbruk, er sjansen stor for at ”juvikingene” holdt husdyr som geit og sau samt at de kanskje drev en tidlig form for korndyrking i området. Skiferpilspissen (3,5 cm. lang) har formtrekk som forteller oss at den stammer fra det tidsrommet i yngre steinalder som vi kaller mellom-neolitikum, d.v.s. 3300-2300 f.Kr. En sikrere tidfesting vil vi først kunne få etter C14-dateringer av kull fra kulturlaget.

Pilespiss av skifer og skår av asbestkeramikk. Foto Kjell Brevik

Den tredje boplassen ligger høyere opp i terrenget. Dette tilholdsstedet hadde ikke kulturlag, men mange flintavslag viste at det viktige råstoffet hadde blitt bearbeidet her ved flere anledninger. Vi tror denne boplassen er eldre enn de øvrige og at den kan stamme fra en tid da folk ikke var like bofaste. Mangelen på kulturlag kan indikere dette.

Alle boplassene, og da i særlig grad de to med kulturlag, ligger i sørvendte og lune bakker med en haug bakenfor. Lokalbefolkningen kan fortelle at Juvika er en gild plass å bo også den dag i dag. Vi arkeologer merket også at området har et godt mikroklima. Både landskapet og været ville derfor vært innbydende til alle tider (selv om det til tider ble i våteste laget for utskremte arkeologer). Det er ikke noe merkelig ved at folk slo seg ned i Juvika for kortere eller lengre perioder allerede i steinalderen!

Alt i alt svært interessante og berikende dager for oss arkeologer som alltid vil huske Juvika, de spennende funnene vi gjorde og den hyggelige lokalbefolkningen vi fikk gleden av å møte der.