Gjengroing av kulturlandskap har fått auka merksemd dei siste åra. Når landskapet slik endrar karakter går det også ut over dei fysiske kulturminna som ligg i landskapet. Gamle røyser og tufter som gror att misser kontakten med landskapet i kring seg, og slik vert opplevinga av kulturminna redusert.
Gavrøyser frå jarnalderen på Storrisstølen vert rydda fram frå trær og kratt. |
Det har ikkje vore gjort arkeologiske utgravingar på Storrisstølen. Tuftene liknar på tufter som er grave ut andre stadar, og som da er datert til førromersk jarnalder (500- 1 f. Kr). Det er funne keramikkskår frå såkalla spannforma leirkar som truleg stammar frå ei skadd grav. Denne typen keramikkar var vanleg under folkevandringstida (ca 400-570 e. Kr). Kanskje ligg det ein tanke om å føre dei døde saman med forfedrene ved å gravlegge dei ved eldre tufter?
Arbeidet starta opp tidleg i sommar, og vil halde fram utover hausten. Så langt har trea som vaks over kulturminnet vorte kutta ned, og vi har byrja å fjerne nedkappa tre og greiner frå kulturminneområdet. Det siste er ein krevjande prosess sidan det må gjerast utan maskinhjelp for å unngå skade på røysene.
Planen er å fortsette arbeidet og legge Storrisstølen betre til rette for publikum gjennom etablering av sti og informasjonsskilt.
Ansvarleg for arbeidet på Storrisstølen er arkeolog Torill Einara Nærbøvik ved Kulturvernseksjonen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar